I dag er emulsjoner den vanligste typen skjærevæsker. Emulsjonen dannes ved at et konsentrat tilsettes til vann og det dannes et melkeaktig produkt. Utseendet til emulsjonen varierer med typen produkt og størrelsen på oljedråpene. Større oljedråper gir en fløtelignende farge, og mindre dråper gir en mer transparent emulsjon som ligner på skummetmelk.
Det finnes også konsentrater som ikke inneholder olje. De gir en transparent væske og kalles syntetiske.
Skjærevæskekonsentratet består av baseolje, estere og fettsyrer, emulgatorer, rustbeskyttelse, pH-regulerende additiver, og skumdempere. Emulsjonens egenskaper kan forandres og varieres ved å endre innholdet av de inngående produktene. Produktene brukes normalt i en konsentrasjon på 4–10 %. Vannløselige skjærevæsker har en svært god kjølende evne. Fordi nye maskiner går med høyere hastigheter og dermed utvikler mer varme, har industrien i dag økt behov for produkter med god kjølende evne.
Vannløselige skjærevæsker er billige sammenlignet med rene skjæreoljer. Ulempen med vannløselige skjærevæsker er at de må kontrolleres ofte for å sikre at konsentrasjonen i systemet er riktig. Feil konsentrasjon fører til dårligere produktivitet, korrosjonsproblemer og eventuelt bakterievekst.
Emulsjon – oppbygning
- Base – mineralolje, estere
- Emulgator/tensid – sulfonater, såper, syntetiske tensider
- Korrosjonshemming – sulfonater, såper, aminer, fettsyreamider
- pH-justeringsmiddel – alkylolaminer, boraminer
- Slitasjebeskyttelse – mineralolje, estere, svovel/fosfor-forbindelser
- Biocider – uvanlig i dag
- Skumdempere – silikonoljer, voksemulsjoner, kalsiumforbindelser
Syntetiske væsker har samme oppbygning som en emulsjon, med ett unntak – de har ikke mineralolje (eller annen olje) som base.
Denne typen produkt blandes ikke med vann, men påføres direkte. Rene skjæreoljer brukes hovedsakelig når det er behov for gode smørende egenskaper, f.eks. ved boring av lange hull, gjenging og brotsjing.
Skjæreoljer fås med ulike viskositeter, baseoljer og additiver, avhengig av prosessene og hvilke metaller som skal bearbeides. Mineraloljer, syntetiske oljer, hvitoljer og estere brukes som baseoljer. I tillegg tilsettes ofte «fetoljer» (f.eks. vegetabilske oljer, animalske oljer eller estere) for å beskytte mot slitasje. Av og til brukes også EP-additiver (f.eks. svovel, fosfor eller klor). Denne typen væske har bedre smørende egenskaper enn de vannløselige, men kjøler dårligere. Skjæreoljer varierer fra teknisk enkle til svært avanserte sammensetninger.
En ulempe med skjæreoljer som inneholder aktive svoveladditiver, er at de kan misfarge gulmetaller. Normalt gir denne typen produkt svært effektiv korrosjonshemming.
Når komponentflater kommer i omfattende kontakt med hverandre under høy belastning (grensesjiktsmøring), utvikles varme.
Høytrykksadditiver, som ved høye temperaturer har en evne til å danne kjemiske forbindelser i kontaktflaten, kan redusere den skadelige slitasjen. Skjæreoljer for vanskeligere bearbeiding i stål, aluminium og titan har nesten alltid en form for EP-additiv.
Produktprogram
Produktprogram Industrismøremidler
Våre smøremidler for industrien.