Den nye testmetoden WLTP
Det brukes standardiserte testmetoder for motorkjøretøy for å bestemme drivstofforbruk samt utslipp av CO2 og andre forurensninger. 1. september 2017 ble WLTP-testen (Worldwide Harmonized Light-Duty Vehicles Test Procedure) innført for typegodkjenning av nye personbiler i EU. Testen er arvtageren til den tidligere NEDC-testen (New European Driving Cycle), som hadde vært i bruk siden 1992.

Informasjon om drivstofforbruket må bekreftes med en objektiv og reproduserbar testmetode som gjenspeiler den reelle kjøreatferden under reelle veiforhold. Den tidligere NEDC-testen oppfylte ikke dette kravet, noe som i enkelte tilfeller førte til store avvik mellom beregnet og reelt forbruk. Den nye WLTP-metoden bygger derimot på virkelige kjøredata fra Europa, USA og Asia, og er ment å være mer representativ for virkelige forhold.

Ettersom WLTP krever mer kraft for mer realistisk kjøring, øker det estimerte drivstofforbruket og dermed CO2-utslippet med omkring 20–30 % i forhold til NEDC. Dette påvirker også kjøretøyavgiften, som beregnes ut fra CO2-utslippet, samt sanksjonene for bilfabrikanter som ikke klarer kravet til CO2-utslipp for sine kjøretøy.
Hvordan påvirker WLTP smøremidlet?
Den nye testmetoden øker presset på hele bilbransjen om å iverksette egnede tiltak for å redusere CO2-utslippene. Her spiller bruken av egnede smøremidler en viktig rolle. Moderne motoroljer som bygger på den nyeste teknologien, f.eks. TITAN GT1 LONGLIFE IV SAE 0W-20, kan allerede nå bidra til å redusere utslippene med over 4 % sammenlignet med standardprodukter, og potensialet er dessuten enda større. I fremtiden kommer moderne smøremidler med høy ytelse fortsatt til å gi et betydelig bidrag til CO2-målene.
DET BETYR:
- mer virkelighetstro kjøreatferd
- lengre testsyklus (23,25 km i stedet for 11 km)
- flere og mer varierende kjøresituasjoner
- høyere gjennomsnittshastighet og topphastighet (131 i stedet for 120 km/time)
- mer dynamisk akselerasjon og bremsing
- hensyn til spesialutstyr (f.eks. klimaanlegg)
- høyere motoreffekt (maks. 64 i stedet for 46 hestekrefter)
- mindre stillstandstid (12 % i stedet for 25 %)
- mer realistiske omgivelsestemperaturer