Bedre kjøling med redusert klimapåvirkning
Det er lenge siden vi måtte salte ned maten eller dekke den med isblokker for å forlenge holdbarheten. I dagens samfunn er det en selvfølge å kunne holde maten kald i kjøleskapet hjemme, i kjøledisken i butikken eller å kunne holde hodet kaldt på kontoret og i bilen på varme dager. Men disse kjølesystemene har også hatt en pris i form av økt klimapåvirkning.
Prinsippet for å transportere varme
Systemene for kjøling bygger på følgende prinsipp: når en væske fordamper, absorberes det varme i prosessen. I f.eks. et kjøleskap sirkulerer et kuldemedium i en lukket krets bestående av fordamper, kompressor og kondensator. Kuldemedier brukes både i maskiner som kjøler, som kjøleskap, fryser og luftkondisjonering, og i maskiner som varmer, for eksempel varmepumper. Kuldemediet veksler mellom å være i gassform og i væskeform. For at væsken skal fordampe trengs det varme, og denne varmen tas fra luften inne i kjøleskapet. Dermed senkes temperaturen i kjøleskapet. En varmepumpe fungerer etter samme prinsipp som et kjøleskap, men der hentes varmen i stedet fra fjell, jord, luft eller vann og avgis til huset.
Kuldemedienes miljøpåvirkning
Dagens kuldemedier er som oftest fluorbasert, såkalte f-gasser. Hvis disse f-gassene lekker ut til atmosfæren, bidrar de til drivhuseffekten på samme måte som utslipp av CO2. Den store forskjellen er at en hel del av disse f-gassene er langt sterkere drivhusgasser enn CO2. Et utslipp av 1 kg av kuldemediet R404A tilsvarer et utslipp av 3 922 kg CO2.
Miljøpåvirkningen måles i et tall som kalles GWP (Global Warming Potential). Tallet angir hvor stor drivhuseffekten er i forhold til CO2. Høy GWP betyr en større påvirkning på drivhuseffekten.
Europeisk forordning for å redusere drivhuseffekten
I Europa ønsker man å redusere utslippene av fluorerte drivhusgasser (f-gasser), fordi de har en så kraftig påvirkning på drivhuseffekten og dermed klimaet på jorden. I 2015 trådte derfor den europeiske F-gassforordningen i kraft. F-gassforordningen begrenser suksessivt salget av f-gasser i EU og forbyr kuldemedier med høy miljøpåvirkning ved nyinstallasjon og service.
Strengere lovkrav for kjøleinstallasjoner f.o.m. 1. januar 2020
Foreløpig har den ikke påvirket så mange. Men selskaper som har ansvar for f.eks. varmepumper, kjøle- og fryseinstallasjoner som inneholder kuldemedier, vil snart påvirkes av forordningen i langt større utstrekning. F.o.m. 1. januar 2020 kommer neste trinn i F-gassforordningen, og det blir forbudt å installere kjøle- og fryseanlegg som inneholder kuldemedier med GWP > 2500. Det blir også forbudt å fylle et nytt kuldemedium på slike anlegg.
De nye kravene tvinger mange matbutikker, matprodusenter og andre aktører til å bytte ut kjøleinstallasjonene.
Nye kuldemedier = nye smøremidler
I kjølekretsen kommer kuldemediet og smøremidlet i kontakt med hverandre i en homogen blanding. Blandingen er ekstremt viktig for at f.eks. en kjøleinstallasjon skal fungere. Kuldemediet kjøler, mens oljen smører og beskytter mot slitasje.
Korrekt funksjon forutsetter riktig type smøremiddel. I takt med at installasjoner bytter til kuldemedier med lavere GWP, kreves det også smøremidler som er tilpasset kuldemediet. Naturlige kuldemedier som CO2 og ammoniakk krever begge en optimert kjølekompressorolje.
Våre kjølekompressoroljer
Her finner du informasjon om våre kjølekompressoroljer. Kontakt oss gjerne hvis du trenger hjelp.
Mer informasjon om fluorerte drivhusgasser:
- Miljødirektoratet: Informasjon til kuldebransjen
- Naturvårdsverkets (Swedish EPA) Vägledning om fluorerade växthusgaser (på svensk)
- Kemikalieinspektionen (Swedish Chemicals Agency) – Kort om reglerna för växthusgaser (på svensk)
